Kreft

129.00kr

Boka tar for seg de viktigste kreftformene og danner grunnlaget for en dypere læring i faget.

Boka «Kreft» inngår i en serie av bøker skrevet for alle som studerer helsefag, det vil si sykepleierstudenter, vernepleierstudenter og helsesekretærstudenter.

Les utdrag fra boka og mer om innholdet nedenfor.

Kategori:

Beskrivelse

Kreft – om kreftceller og egenskaper

Kreft er fellesbetegnelse for sykdom med ukontrollert celledeling. I 2017 var det om lag 33.500 nye krefttilfeller i Norge. Behandling og overlevelse varierer mellom de ulike krefttypene. I denne artikkelen vil vi forklare hva som skjer på cellenivå når kreft oppstår.

Først noen viktige ordforklaringer knyttet til kreft

  • Kreft = malign tumor = ondartet svulst
  • Metastase = spredning
  • Malign = ondartet
  • Benign = godartet

Kreftceller stammer fra normale celler i kroppen. En kreftcelle har endret arvestoff eller DNA, endret utseende og endret funksjon. For at en normal celle skal bli til en kreftcelle må arvestoffet eller DNA endres. Dette gjør at kreftcellen får endret utseende og endret funksjon. Det sentrale er derfor at DNA endres.

DNA eller arvestoffet inneholder gener eller oppskrifter. Hver eneste celle benytter et visst antall gener for å utføre sine bestemte oppgaver.

En kreftcelle har DNA der genene er forandret. Gener kan slåes av og på. De viktigste genene som påvirkes når en normal celle blir til en kreftcelle regulerer cellens vekst og deling. Det finnes en gruppe gener som stimulerer cellene til vekst og deling, de kalles onkogener. Det finnes en annen gruppe gener som hemmer celleveksten, disse kalles tumorsupressorgener. I en kreftcelle bli det slått på onkogener og slått av tumorsupressorgener. Kreftcellene blir til celler som stadig vokser og formerer seg.

Forandring av gener

Gener kan allerede ved fødselen være forandret. Vi kan rett og slett arve gener som er skrudd av eller på. Flere kreftformer har derfor en arvelig årsak. Gener kan også forandres i løpet av livet. Det kalles mutasjoner. Noen gener kan mutere uten spesiell årsak, såkalte spontanmutasjoner. Som regel endres genene når de blir påvirket utenfra. De vanlige årsaken til endring av gener på denne måten er kjemikalier (kalles karsinogener), stråling eller virusinfeksjon.

Kreftcellenes nye egenskaper

Kreftcellen endrer utseende. De ligner ofte ikke på de normale cellene de kom fra. Kreftceller kalles derfor for atypisk. Cellekjernen blir annerledes, de deler seg mer enn andre celler og mengde cytoplasma blir annerledes. Cellene i et normalt vev ser ganske like ut. Kreftceller i et vev avviker i utseende og ligner heller ikke på hverandre. Det blir en gruppe med merkelige eller atypiske celler. Kreftceller får også nye funksjoner. De produserer nye signalstoffer, de deler seg hurtigere og de beveger seg bedre enn tidligere.

En kreftcelle er egentlig en supercelle. Samtidig er det en superegoistisk celle. Kreftceller vokser og vokser. De henger ikke fast i nabocellene like sterkt som normale celler. Det beveger seg bedre og kan trenge gjennom normale grenser eller barrierer i kroppen. Kreftceller er individualister uten tanke for det store fellesskapet: kroppen. Kreftcellene lever kun for egen nytte og livsutfoldelse.  Blir det mange nok av dem er de i stand til å skade kroppen på en slik måte at den dør.

Kreft: Svulst/tumor

Kreft starter med en forandret celle. Denne cellen deler seg mange ganger og danner til slutt en svulst eller tumor. En tumor med kreftceller kalles en malign eller ondartet tumor. En svulst eller tumor kan også bestå av normale celler og kalles da en benign eller godartet tumor. 

Hva er problemet?

Problemet med maligne tumorer er mange. De vokser seg stadig større uten at kroppen har behov for at de vokser. De er rett og slett parasitter i kroppen vår. Det kan skade normale vev og organer. De tar opp plass og kan tette igjen organer som tarm, bronkier og blodårer. De har stor energiomsetning og stjeler energi fra resten av kroppen. De kan utskille signalstoffer som forstyrrer normale funksjoner eller skader kroppen.

Metastase

En malign svulst kan spre seg eller danne metastaser. I en malign svulst kan celler løsne og danne en dattersvulst på et annet sted. Den opprinnelige maligne svulsten er da en morsvulst eller en primærtumor. Kreft kan spres eller metastasere på ulike måter:

  • Direkte vekst inn i naboorganer
  • Spredning via hulrom i kroppen
  • Spredning via lymfekar (Lymfogen spredning)
  • Spredning via blod (Hematogen spredning)

Det er mer å lese – og lære, som blant annet diagnose og stadium-inndeling og ulike kreftdiagnoser i Kreft Pixmed Basic.

Se også hvordan Store norske leksikon beskriver begrepet kreft.

Bøker for deg som studerer helsefag

«Kreft» inngår i en serie av bøker skrevet for alle som studerer helsefag, det vil si sykepleierstudenter, vernepleierstudenter og helsesekretærstudenter.

Bokserien dekker de naturvitenskapelige fagene:

  • Anatomi og fysiologi
  • Generell patologi
  • Sykdomslære
  • Infeksjoner
  • Kreft
  • Psykiatri
  • Mikrobiologi
  • Farmakologi
  • Medikamenter og medikamentregning

Se alle våre bøker og produkter

Les utdrag fra boka:

Omtaler

Det er ingen omtaler ennå.

Bli den første til å omtale “Kreft”

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *