Sykdomslære

269.00kr

Sykdomslære er ei bok som dekker de viktigste sykdommene. Infeksjoner, kreft, psykiatri og generell patologi er ikke omtalt. Disse temaene finner du i egne bøker.

NB! Du kan også kjøpe denne boka som en del av våre bokpakker. Da får du 22 prosent rabatt.

Boka inngår i en serie av bøker skrevet for alle som studerer helsefag, det vil si sykepleierstudenter, vernepleierstudenter og helsesekretærstudenter. Bøkene hjelper deg til å få oversikt, og gjør forberedelsene til eksamen enklere.

Les utdrag fra boka og mer om innholdet nedenfor.

Kategori:

Beskrivelse

Sykdomslære Pixmed Basic

Boka Sykdomslære Pixmed Basic tar for seg de vanligste diagnosene. Den gir blant annet oversikt over hjerte og karsykdommer. I denne artikkelen lærer du litt mer om hjerteinfarkt (Infarctus cordis).

Infeksjoner, kreft, psykiatri og generell patologi er ikke omtalt. Disse temaene finner du i egne bøker.

Sykdomslære og hjerteinfarkt

Hjerteinfarkt oppstår når et av hjertets pulsårer (koronararteriene) tettes igjen. En del av hjertemuskelen får da for lite blod (iskemi) og dør i løpet av noen timer (infarkt). Tettingen skyldes åreforkalkning eller aterosklerose. På toppen av en aterosklerose dannes en liten blodpropp av blodplater som tetter pulsåren helt.

Når blodtilførselen er avskåret for lenge, vil den delen av hjertet som ikke får blod, dø. Det er det døde vevet som utgjør selve infarktet.

Symptomer

De klassiske symptomene er klemmende smerter bak brystbenet (retrosternale smerter), blekhet, kaldsvette og kvalme/oppkast. Smertene er sterke og gir følelsen av at noe tungt presser på brystkassen. Smertene kan stråle til venstre arm, hals og underkjeve, ryggen eller magen.

Hjerteinfarkt kan også gi svikt i pumpingen som ved hjertestans eller ødem i lungene.

Eldre og kvinner kan ha uvanlige symptomer på hjerteinfarkt: tretthet, slapphet, ubehag i brystkasse og mage.

Diagnose

Diagnosen sikres ved EKG og blodprøver:

  • Sykehistorie
  • EKG: Typiske forandringer i EKG viser hjerteinfarkt.
  • Blodprøver: Inne i hjertemuskelcellene finnes et protein som kalles troponin T (infarktmarkør). Ved et infarkt dør celler og troponin T lekker ut og kommer over i blodet. Mengden troponin T kan måles. Desto mer troponin T desto større er hjerteinfarktet.

Diagnosen bekreftes ved hjertekateterisering (påvisning av blokkert blodåre).

Behandling

Målet for behandlingen er å forsøke å åpne den tette pulsåren før hjertemuskelceller dør. Øyeblikkelig hjelp er viktig. I akuttfasen gis acetylsalisylsyre (ASA) som hindrer blodplater i klebe seg sammen. I tillegg gis oksygen for å optimalisere oksygentilgangen til hjertemuskelcellene, og symptombehandling for smerte og kvalme. Deretter er det to alternativer for å åpne den tette pulsåren:

  • Proppløsende medikamenter: Det gis medikament som bryter ned platepluggen som er dannet.
  • Utblokking: Et kateter føres inn vi pulsåre i lyske eller underarm opp til hjertepulsåren. Kateteret føres gjennom platepluggen og en ballong blåses opp og en stent settes inn for å få en åpning forbi det tette området. Denne behandlingen kalles PCI (perkutan koronar intervensjon).

Sykdomslære – komplikasjoner

Hjerteinfarkt er en alvorlig tilstand. Hjerteinfarktet kan utløse farlige rytmeforstyrrelser i hjertet. Den farligste rytmeforstyrrelsen er ventrikkelflimmer eller hjertestans. Hjertet flimrer og pumper ikke blod. Det området av hjertet som dør ved et infarkt pumper dårlig og kan gi svikt i pumpingen til hjertet. Det kan føre til ødemer i bena (høyresvikt) eller ødemer i lungene (venstresvikt).

I Pixmed Basic Anatomi & fysiologi kan lese og lære enda mer om hjertets funksjon.

Anbefaler også våre andre bøker og Norsk Helseinformatikks nettsider for mer kunnskap.

Bøker for deg som studerer helsefag

Boka Sykdomslære inngår i en serie av bøker skrevet for alle som studerer helsefag, det vil si sykepleierstudenter, vernepleierstudenter og helsesekretærstudenter.

Bokserien dekker de naturvitenskapelige fagene:

  • Anatomi og fysiologi
  • Generell patologi
  • Sykdomslære
  • Infeksjoner
  • Kreft
  • Psykiatri
  • Mikrobiologi
  • Farmakologi
  • Medikamenter og medikamentregning

Se alle våre bøker og bokpakker (du får rabatt hvis du kjøper en av våre pakker).

Les utdrag fra boka:

Mer om sykdomslære

Å forstå sykdommer er en fundamental del av medisinen. Men hva er egentlig sykdomslære, og hvorfor er det så viktig?

Sykdomslære er studiet av sykdommer. Det omfatter alt fra årsaker og utvikling av sykdommer, til de endringene sykdommer forårsaker i kroppens strukturer og funksjoner.

Nedenfor følger litt ekstra informasjon om faget, for deg som er ekstra interessert. Disse temaene behandles ikke nødvendigvis i vår bok.

Hvorfor er sykdomslære viktig?

Å forstå sykdommer er nøkkelen til å utvikle effektive behandlinger og forebyggende tiltak. Gjennom sykdomslære kan vi forstå hvordan ulike faktorer som genetikk, livsstil og miljø påvirker vår helse.

Sykdommer kan klassifiseres på mange måter, som infeksjoner, genetiske lidelser, autoimmune sykdommer, og mer.

Årsaker til sykdommer

Årsakene til sykdommer er komplekse og kan inkludere blant annet genetiske faktorer, infeksjoner, miljøeksponering og livsstilsvalg.

Symptomer og tegn varierer sterkt mellom ulike sykdommer og kan inkludere alt fra feber og utslett, til mer komplekse symptomer som nevrologiske endringer.

Sykdomslære i praksis

  • Diagnostisering er en kritisk del av faget. Her bruker leger en rekke verktøy og teknikker for å identifisere sykdommer.
  • Behandling kan inkludere en rekke metoder, som medisiner, kirurgi, livsstilsendringer, og mer.
  • Forebygging er like viktig som behandling, og inkluderer alt fra vaksinasjoner og screening til livsstilsendringer.

Med framveksten av personalisert medisin, spiller sykdomslære en viktig rolle i å tilpasse behandlinger til individets unike genetiske profil.

Genomikk (studiet av gener i en organisme, ifølge Store norske leksikon) gir oss dypere innsikt i hvordan genene våre påvirker sykdomsutvikling, og har revolusjonert sykdomslære.

Kunstig intelligens er også i ferd med å endre faget. Her er det et stort potensial for å forbedre alt fra diagnostisering til behandlingsplanlegging.

Som medisinsk forskning fortsetter å utvikle seg, vil vår forståelse av sykdommer og deres behandlinger bare fortsette å vokse.

Konklusjon

Sykdomslære er en viktig del av medisinen, og gir grunnlaget for vår forståelse av sykdommer. Fra diagnostisering og behandling til forebygging, spiller sykdomslære en nøkkelrolle i å forbedre helsen til individer og samfunn som helhet.

Ofte stilte spørsmål (OSS/FAQ)

  1. Hva studerer sykdomslære? Sykdomslære studerer sykdommer, deres årsaker, utvikling, og de endringene de forårsaker i kroppens strukturer og funksjoner.
  2. Hvordan hjelper sykdomslære med å utvikle behandlinger? Sykdomslære hjelper oss med å forstå hvordan ulike faktorer som genetikk, livsstil og miljø påvirker helsen vår, noe som igjen bidrar til utvikling av effektive behandlinger.
  3. Hva er noen eksempler på hvordan sykdomslære brukes i praksis? Sykdomslære brukes i diagnostisering av sykdommer, utvikling av behandlingsplaner, og i forebyggende tiltak.
  4. Hvordan har moderne medisin endret sykdomslære? Moderne medisin, spesielt utviklingen innen personalisert medisin, genomikk og kunstig intelligens, har revolusjonert sykdomslære.
  5. Hva er fremtiden for sykdomslære? Fremtiden for sykdomslære ser lys ut, med kontinuerlig utvikling innen medisinsk forskning som bidrar til en dypere forståelse av sykdommer og deres behandlinger.

Omtaler

Det er ingen omtaler ennå.

Bli den første til å omtale “Sykdomslære”

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *